Fylkesdelplan for Rondane-Sølnkletten er under revisjon, en plan som skal ivareta villreinens interesser, og næringsinteresser, noe som i utgangspunktet er motstridende. Men bestillingsbrevet sier at begge deler skal ivaretas, og det er en utfordring.

Hedmark og Oppland fylke med 11av sine  kommuner deltar i denne revisjonen. Et enormt arbeid er lagt ned i denne planen, fra pc`r-rundt hele Rogndaneplatået, embetsmenn, politikere, forskere fra Trondheim, politisk valgte nemnder og masse masse andre. Ca 200 personer i alt, skal mene noe..

Rondane-Sølnklett planen er en bestilling fra Miljøverndepartementet til fylkesmannen, som videre har  engasjert Olav Talle til å lede arbeidet med revisjonen.

 

NINA (naturforskning) har gitt en rapport om reinens bruk av arealer blant annet i Ringsaker. Denne rapporten er  blitt tillagt stor vekt i denne planen. Der fikk vestsiden av Åsta en såkalt sone som kalles leveområde for rein. Sonen strekte seg i utgangspunktet fra Åsta til Veldre og Ringsaker bygda. Mange av våre hytteområder kom da inn i denne sonen, dvs der tilnærmet all aktiv næring drives i Ringsakerfjellet. Denne sonen ble det etter hvert gått bort fra, men i ”tolvte time” fikk en høringsinstans satt på en rød strek på kartet som tok med Ljøsheimmyrene og hytteområdene rundt. Ett mindre men nytt leveområde fikk sett dagens lys, uten videre dokumentasjon.

 

 

Undertegnede som i mange år har deltatt i registreringsarbeider for en rekke viltarter, synes dette blir veldig spesielt. I alt annet registreringsarbeid vi utøver så kreves det dokumentasjon av alle registreringer, henvisninger til kart referanser, gps-angivelse med 5 meters nøyaktighet, foto osv osv. Dette for å sikre at opplysningene er riktig og kontrollerbare før de benyttes i noen sammenheng. Den røde streken = Ljøsheim-området, har ikke en eneste dokumentasjon om rein.

Det kan nok trekke en og annen rein igjennom, men så vidt meg er kjent finnes ikke en eneste dokumentasjon utover at det står i en rapport før i pennen av NINA, og det skal vi forholde oss til menes det. Om noen rein trekker til Ljøsheim-området, så trekker den inn i områder som ble bygget ut allerede på 50-60 tallet og til dagens nivå på slutten av 90 tallet. De rein som eventuelt måtte trekke inn i dette området trekker inn i infrastrukturen, og ikke motsatt. Det bør vel fortelle noen og enhver at reinen er tilpassningsdyktig, som alt annet vilt. Samtidig ødelegger den også noens mennesker vel utviklede sans til å sette seg inn i dyrenes tanker og følelser. Også kalt naturromantikk. Nå skal riktignok den røde streken bare hindre inngrep på myr, men myra freder seg vel selv for utbygging vil jeg tro. Da har man i praksis igjen bare vern for vernets skyld.

 

Reinens tilpassning – forskning .

Som en god nr 2 etter elgen, så er  vel reinsdyret det dyret i vår fauna det er forsket mest på, noe som har gitt oss svært mye nytting informasjon om dette vandrende dyret. Men det har også blitt publisert en hel rekke rapporter som ikke er like gode og velbegrunnede.

 

Nå vet vi at store myrer er viktige for reinsdyr (også ivaretatt i Hemmeldalen, senere avsnitt) men man kan ikke av den grunn begynne å verne alle myrer rundt Rondane-platået.

 

Vi vet også at reinen har beitesykluser som går fra 10 – 20 år, og for all del kan tiden den har benyttet enkelte skogområder, spesielt i Østerdalen være over. Men det kan også skje at reinen går fra å være fjellets nomade til å bli skogrein.

 

Uten at jeg ble veldig overrasket så fikk jeg under registreringsarbeid se rein krysset under kraftlinjer, til og med beitet under dem, selv om en forsker har skrevet at dette ikke er mulig.

Til og med inntil ei hytte bygget ved kraftlinja beitet reinsflokken, og rein liker da ikke hytter har vi lært.

 

Vindmølleparken på Vestlandet sier vel også noe om dette. Tross en formidabel motstand så ble denne bygget, og reinens undergang var sikret ifølge forskerne og demonstranter i slitte islendergensere. Men hva skjedde ? Jo de enorme betongplattingene som vindmøllene var forankret i, og sto på, ble hvileplass for reinen. Reinen  med sin enkle hjerne fant ut at betong var avkjølende å ligge på i sommervarmen, og for reinen, det mest plagsomme om sommeren, innsektene, jo de ble blåst vekk av kjempesvære vifter. Om reinen frivillig velger å legge turen om et hyttefelt i dag så vil ikke et vern endre noe for reinens sitt vedkommende.

 

Høringer og prosess.

I disse tider er planen ute til høring i kommuner og fylker. Siste utspill er fra fylkesmennene, med et  miljøpolitisk korrekte utspill vil ”forkaste” planen slik den foreligger, og anke den inn for MD om den ikke tar mer hensyn til reinen.

Det kan se ut til at man allerede har glemt Hemmeldalen Naturreservat. Kongen i statsråd vedtok den 24. november 2006 opprettelsen av Hemmeldalen naturreservat. Naturreservatet omfatter et areal på ca. 250 km2 og ligger i Stor-Elvdal, Åmot, Hamar og Ringsaker kommuner i Hedmark. Dette nettopp for å sikre viktige leveområder for villreinstammen i Rondane-regionen. I ett fugleperspektiv er alt areal mellom Åsta og Fylkesvei 3 i Stor-Elvdal vernet med det strengeste vernet vi har. For Ringsaker sin del, hele vårt snaufjell og fjellskogområder øst for Åsta,  nettopp for å ivareta villreinen, og myrene innenfor dette reservatet.

 

Hva denne planen vil konkludere og ende opp med vet vi ikke, men det vil ta tid.

Som oftest så råder fornuften. Da bør vernet være for å ivareta, og ikke for vernets skyld.

 

En naturforvalter uttalte følgende når pensjonisttiden nærmet seg, ”finnes det rein, elg og multe i himmelen, foretrekker jeg personlig å havne i helvete” da med henvisning til at  viltet er enkelt å forvalte, men folka rund er utfordringen. Og der er vel essens i dagens viltforvaltning, vi har fått mange forvaltningsledd som skal mene noe om noe.